Notat ”Slåttekurset på Ryghsetra”, Nedre Eiker kommune
Skrevet av Per Øystein Klunderud, fylkessekretær NiB/kursansvarlig slåttekurset 1994 til 2018
Bakgrunn
Naturvernforbundet i Buskerud (NiB) har gjennomført aktiviteter på eiendommen Ryghsetra siden sommeren 1993. Engasjementet har vært forankra i arbeidet med å ta vare på det biologiske mangfoldet/naturarven knytta til den nær 30 dekar store slåtteenga. Middelet NiB har brukt i dette arbeidet er å gjennomføre ”Slåttekurset på Ryghsetra”, avholdt årlig siden 1994.
NiB sitt engasjement har skjedd i nært samarbeid med grunneierne Sigrid og Odd Wendelborg. Odd døde i mai 2011. Sigrid og barna har bestemt seg for å selge eiendommen (2012).
Starten
NiB sin oppvåkning i arbeidet med kulturlandskapet kan tidfestes til en oktoberdag i 1990, under arrangementet Natur og Kultur i Lier. Her kåserte svenske Tore Hagman,
en person som hadde fulgt og dokumentert med kamera og penn utviklingen i det svenske ”odlingslandskapet” gjennom 20 år. Temaet var ”Bondens landskap – vårt landskap?”, og budskapet var klart: ”Vi må engasjere oss for å være med å redde både biologisk og kulturelt mangfold i kulturlandskapet!”
Det praktiske arbeidet fikk næring da 2 representanter fra NiB under 4 julidager i 1992 deltok på kurset ”Lien och slåtterängen” i Ödenäs i Sverige. Ytterligere 4 representanter deltok under kurset de to påfølgende åra.
Ryghsetra
I 1988 ble Fylkesmannens miljøvernavdeling gjort oppmerksom på at slåtteenga på Ryghsetra hadde en svært verdifull flora. Dette skjedde gjennom registreringene til prosjektet Urterike slåtteenger i Norge, utført av Ann Norderhaug. Hun mente at denne enga var en av de absolutt mest intakte slåtteenger som fantes/var registrert i Norge. Og at den var av nasjonal verneverdi.
NiB fikk kontakt med Fylkesmannen v/miljøvernavdelingen vedr. Ryghsetra i 1992/1993.
Fag: Om slåtteenga (naturenga/blomsterenga) på Ryghsetra
Hva er ei eng?
Ei eng er en vegetasjon med lavvokste urter og gras som gjerne når opp i en halv til en meters høyde. Ei ekte slåtteeng i kulturlandskapet blir ikke beita i lengre perioder, men kun slått med ljå, to-hjuls slåmaskin eller lett traktor. Ofte har enger blitt beita en kort periode på våren og/eller høsten. Enga blir brukt til å produsere gras som blir brukt til dyrefôr, tradisjonelt har det vært tørt høy.
Forskjeller på natureng og kultureng (kunsteng).
I gammel tid (før 1850-60) ble all gjødsel (husdyrgjødsel) på en gård samlet for å brukes på åkeren. Enga forble ugjødslet. Fra 1860 og utover har det skjedd store endringer. Først ble det importert chile-salpeter, senere begynte man kunstgjødselproduksjon i Norge. Dette førte til at man kunne gjødsle også på engene. Dette ga store muligheter og økede avlinger. Det oppsto etter hvert et klart skille på natureng og kultureng. Der hvor naturengene bare blir slått og høsta, blir kulturengene også pløyd, tilsådd, gjødsla og evt. sprøyta.
Natureng – brun/grønn i fargen, dominert av lavvokste gras og urter med liten bladmasse. ”Skal ikke” pløyes, tilsås, gjødsles eller sprøytes.
Kultureng – friskt grønn i fargen, dominert av store gras med stor bladmasse, forekomst av gjødselelskende planter som engsoleie og løvetann.
Kulturenga blir gjerne slått mye tidligere enn tradisjonelt, vanligvis når bladmassen er på sitt største. Graset blir lagt i silo eller – det mest vanlige i dag – presset til rundballer.
Naturengas herligheter
Ei naturlig slåtteeng kan på mange måter betraktes som en ”tropisk regnskog i miniatyr”. Her er planter i ulike etasjer. Nederst finner vi småtasser som vill-lin eller blåfjær som bare blir rundt 10 cm høye, over dem kommer en ny etasje med 20-30 cm høye planter som gjeldkarve og hjertegras, og over der igjen enda en etasje med 40-50 cm høye planter som fagerknoppurt eller hundegras. De fleste plantene er slanke og smale og det er god plass mellom dem slik at alle får lys. Lite næring holder de mest aggressive i sjakk. På en rundtur i slåtteenga på Ryghsetra ser vi mange planter. Det er registrert nær 190 høyere planter her, altså av urter, gras, trær og busker. Planten enghaukeskjegg ble oppdaget i enga sommeren 2005! Dette viser at ennå er det mye uoppdaget! Ryghsetra er kalkrik og mange planter elsker kalk.
Undersøkelser har vist at slåtteenga på Ryghsetra også er et meget viktig område for sopp og insekter.
Slåttekurset
Dugnad 1993
I 1993 ble stort sett hele engarealet på Ryghsetra slått på dugnad av medlemmer fra NiB, grunneierne og andre engasjerte. Nærmere 20 personer (!) deltok, alt graset kom på hesjer og det ble senere presset og brukt til dyrefôr. NiB var i gang med det praktiske arbeidet som Tore Hagman hadde snakka så varmt for!
Kurs fra 1994
7.-10. juli 1994 gjennomførte NiB det første slåttekurset på Ryghsetra, etter modell fra Ödenäs i Sverige. 23 deltakere fikk undervisning og gode råd fra slåttekarer & ressurspersoner fra Ödenäsmiljøet, samt egne medhjelpere og tillitsvalgte. Geirr Lystrup holdt konsert ved hesjene, Tore Hagman viste bilder på kvelden og i september samme år ble en utgave av Ut i naturen på NRK-TV, viet slåttekurset.
10-12 av deltakerne/medhjelperne fra de 2 første åras kurs har holdt stand, og disse sammen med nye ressurspersoner har bidratt til årlige kurs siden 1994. Hvert år har det lykkes å slå hele arealet, graset har blitt hengt på hesjer for seinere og bli presset og brukt til fôr.
Kurset går over 4 dager/3døgn, fra torsdag ettermiddag til søndag ettermiddag og avsluttes alltid den andre søndagen i juli. Forlegningssted har i alle år vært på Solsetra, som er naboeiendommen. Her er det ca 60 sengeplasser og storkjøkken. Stedet blir drevet av Det Norske Misjonsselskap.
Blir det kurs i 2013 vil dette være det 20. i rekken!
Faglig møteplass, for teoretisk og praktisk kunnskap
I invitasjonen til kurset heter det: ”Kurs i bevaring av biologisk mangfold og tradisjoner knytta til kulturlandskapet.”
Målsettinga blir beskrevet på denne måten: ”Kurset mål er å styrke kunnskapen om og interessen for praktisk skjøtsel av biologisk verdifullt kulturlandskap. Hovedvekt er lagt på engas økologi, med fordypning i karplanter og insektenes liv. Videre blir det gitt en grundig innføring i ljåen som redskap og bruk av denne. Her er det de nærmere 30 måla med urterik slåtteeng som er øvingsfeltet. Graset skal også opp på hesjer! Et annet hovedemne er lauvingstrær og deres biologi. Her er det tilbud om praktisk arbeid, der vi bl.a. lager noen kjerv.”
Fra år 2002 forelå et kurskompendium til bruk for deltakere og andre (Even W. Hanssen mfl.). Her er målsettinga og læringa for kurset utdypa gjennom 20 sider. Dette sendes deltakerne på forhånd, og har vært til stor nytte. Til kurset i 2005 forelå et 15 siders hefte i farger, ”Insektene på Ryghsetra” (Arne Fjellberg). Det er planer om å fornye dette heftet.
Menneskelig møteplass
En oppsummering av menneskelige ressurser disse 19 åra kan beskrives slik:
Totalt har det vært ca. 440 kursdeltakere, som har hatt med seg ca 130 barn!
– Slåttekurset er blant de få fagkursa i landet der hele familien kan være med. – Antall medhjelpere disse åra har involvert ca. 80 ulike personer (som også har hatt med seg barn, – mange av dem har nærmest vokst opp med slåttekurset).
Under kurset i 2012 bidro ca. 30 medhjelpere til gjennomføringen av alle gjøremål.
Internasjonal møteplass
Gjennom disse 19 åra har deltakere, gjester og medhjelpere kommet fra 15 ulike land; Norge, Sverige (årlig), Finland (2 år), Danmark (2 år), Guatemala (2 år/samarbeid med Ål kommune), Spania (11 år), Estland (12 år), Latvia (4 år), Romania (2 år) og ett år fra hhv. Tyskland, Skottland, England, Ungarn, Tsjekkia og Italia.
NiB har tatt samarbeidet med Pärnu fylke, – vårt vennskapsfylke i Estland -, på alvor. Samarbeidet ble initiert av Buskerud fylkeskommune i 1993/1994, og NiB har vært involvert i prosjekter i Pärnu siden da og fram til 2010. På Ryghsetra har det i 12 av kursåra vært totalt 32 representanter fra Estland. I Pärnu har NiB væt involvert i restaurering og skjøtsel av Nedremaa engområde, som med ca 1 100 dekar er blant Nord-Europas mest verdifulle slåtteenger. I 2004 og 2009 ble det gjennomført studiereiser til Estland.
NiB har også bygd ut kontakten med miljøvernorganisasjonen ADENEX i regionen Extremadura i Spania, – et av de viktigste og største ekstensive kulturlandskapene i Europa med tanke på biologisk mangfold, kultur og historie. Siden 2001 har det årlig vært spanske gjester under slåttekurset. Siden 2006 har NiB/fylkessekretær gjennomført 7 studieturer, med flere enn 100 deltakere, til denne regionen.
I 2011 og 2012 kom de første gjestene/deltakerne fra Transylvania/Romania til slåttekurset. Dette var en stor ressurs for kurset, da flere av disse var utøvende bønder som fremdeles praktiserte ljåslått i sitt virke. NiB samarbeider her med 2 ulike organisasjoner, ADEPT og Pogany-Havas. I juni 2012 ble det gjennomført ei studiereise over 8 dager med 18 deltakere til Transylvania. Ny reise er planlagt i 2013.
Kulturell møteplass
15-20 ulike spillemenn og poeter har blitt henta inn til gjennomføring av åpen dag/slåttegilde på lørdagen under kurset. Det har lykkes grunneiere og NiB å gjennomføre åpen dag under lørdagen i alle 19 åra! Kaffe og kaker har blitt servert, ljåer og river har stått klare, mens musikere og poeter har bidratt i skyggen av bakstehuset. Oppmøtet har vært fra 20 og til nærmere 100 mennesker, i tillegg til deltakere og medhjelpere.
Fra lista over bidragsytere kan nevnes folkemusiker Steinar Strøm, musiker Geirr Lystrup, poet Ove Røsbak, musiker Dagfinn Kolberg og i 3 år har det vært innslag med folkemusikere fra Gotland.
Møteplass for god og spennende mat
Maten som blir servert under kursdagene har blitt mer og mer vektlagt. Den får også mye skryt når kurset summeres opp på søndag ettermiddag. All maten blir lagd av vår egen kjøkkengjeng, og varene blir i stor grad henta fra kjente og lokale leverandører;
Oster fra Eiker Gårdsysteri, fiskeprodukter fra Villfisken ved Sperillen og et godt utvalg av økologiske produkter, serveres under hele kurset. Eplejuice og most kommer fra Gislerud gård. De siste åra har også våre egne medarbeidere bidratt med produkter: Fra seterdrift – ÅttePotterRømme – på Finnvollen seter i Tuddal har Bent og Grete Nilsen levert smør, rømme og ost. Thomas og Kathrin Aslaksby – på Olestølen nær Beitostølen – har levert kurv, kvitost, getaost/fetaost, kremost og yoghurt av økologisk geitemelk.
I 2012 ble nærmere 50 brød (2 bakinger) henta ut av bakerovnen i ”Bakstehuset”, beliggende midt i enga. Dette er en populær ”læringsaktivitet” blant deltakerne. De siste åra har det blitt gjennomført to bakinger under kurset. På slåttefesten på lørdag har det i alle åra vært tradisjon med rømmegrøt og spekemat. Det jobbes kontinuerlig for å utvikle tilbudet av spennende og økologisk mat under kurset.
Etter kurset
Når kursdeltakere og medhjelpere pakker sammen den andre søndagen i juli, så er det fremdeles en del arbeid som gjenstår.
I alle år har det lykkes å presse høyet som har hengt på tørk på hesjene, og det har blitt omsatt og brukt som fôr. Pressing av høyet skjer normalt 2-3 uker etter kurset (25. – 31.juli). Høyet blir presset i 4-kant baller, med en vekt på 17-18 kg. I de seinere åra har pressing blitt utmerket gjennomført av Morten Hotvedt fra Darbu, som stiller med traktor med presse. Arbeidet med å ta av høy fra hesjene og å sanke sammen høyballer skjer på dugnad (samme dag), normalt med 8-10 personer til stede.
Avlinga arealet gir er avhengig av været, utvasking av næringsstoffer (fra grunnen) og næring tilført gjennom nedbør. Avlinga har variert fra 2,5 tonn til nær 7 tonn med pressa høy. Toppavlinga var i 2012 – totalt 350 baller -, da vi bl.a. måtte ut på bygda og få tak i nær 150 ekstra hesjestaur.
Neste dugnad, gjerne i overgangen august/september består i å ta av og kveile sammen brukt hesjetråd, samt å sanke inn hesjestaur for å plassere denne tørt under tak i det andre rommet i bakstehuset. 7 personer jobba i 5 timer hver for å gjennomføre dette i 2012.
Rundt 20. september er det klart for nest oppgave: Sette opp strømtråd/gjerde slik at den nederste halvdelen av enga kan beites med sau. Som et ledd i arbeidet med skjøtselen på Ryghsetra, knytta opp i mot historiske tradisjoner, har det fra og med 2004 blitt gjennomført høstbeite med sau på deler av enga. Gjerdemateriell har blitt kjøpt inn og dyr blir stilt til disposisjon fra Carl Erik og Cato Smørgrav i Vestfossen. Sauene beiter i en periode inntil 2 uker.
Når strømtråd er kveila opp, og stikker tatt inn, er NiB sitt engasjement for året ferdig.
I arbeidet som blir utført etter kurset, har Jan Otto Kollerud i alle år hatt en sentral rolle. Han bidrar også som medhjelper under kurset, og med sin erfarings som ”hjelpegutt” på Ryghsetra gjennom 50 år, har han vært en viktig tradisjonsbærer i NiB sitt arbeid.
Andre aktiviteter
Slåttekurset på Ryghsetra har blitt et godt innarbeida begrep innenfor arbeidet med slåttemarker i Norge. Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim besøkte Ryghsetra 2 ganger i løpet av få dager i juni og juli 2010: Først under lanseringa av Handlingsplanen for slåttemarker, mandag 28. juni. I strålende vær kom han da i spissen for en stor delegasjon inkl. statssekretær Heidi Sørensen, repr. fra MD, Fylkesmann Kolle Grøndal og ordførerne fra hhv. Nedre og Øvre Eiker. NiB var vertskap og 5 av medhjelperne stilte opp for å belære om slåttemarker og vise skjøtsel i praksis. Hele opplegget foregikk ute i enga og høsta mange godord! Erik Solheim var også tilbake med en liten delegasjon på formiddagen torsdag 8. juli, under oppstartsdagen for slåttekurset. Solheim tok seg god tid til å prate med flere av deltakerne og medhjelperne som allerede hadde møtt frem.
NiB får gjennom året flere henvendelser fra grupper som ønsker å besøke enga, eller med forespørsler relatert til vårt arbeid. I 2012 har vi bidratt med følgende:
– 14.mars bidro NiB v/fylkessekretær under fagseminar på Slottet, med foredrag for 18 av gartnerne tilknytta landskaps- og eiendomsavdelingen ved det konglige hoff. Temaet var erfaringer fra slåttearbeidet ved Ryghsetra, mht. at de ville gjøre om deler av Slottsparken til slåtteeng. Én fra gartnerne deltok under slåttekurset 2012. – Bidrag fra en av våre medhjelpere med ljåslått og instruksjon under åpne dager på Norsk Folkemuseum på Bygdøy i pinsen. – 6.juni guida fylkessekretær i NiB 18 ansatte fra Nedre Eiker kommune et par timer ute i enga. Tema var slåttekurset, biologisk mangfold samt engas betydning som nasjonalt viktig område. – 14.juni var det omvisning for 30 personer fra Miljøverndepartementets veterangruppe i enga på Ryghsetra. Tema som 6. juni. – 15.juni var det besøk av 25 studenter fra Universitetet for miljø- og biovitenskap i enga. De hadde en fagutflukt og stilte med egen lærer. – Slåttekurs Gran, Hadeland, 10.juli. Etter invitasjon fra Landbrukskontoret for Hadeland, deltok vår medhjelper Arne Fjellberg som instruktør i ljåslått og biomangfold på et endagskurs i skjøtsel av kulturmark på eiendommen Hofsmarken i Gran.
– Medhjelper Hans Petter Evensen var ansvarlig for en 4 dagers tur i forkant av slåttekurset for våre utenlandske gjester. Opplegger ble gjennomført i Hallingdal, og med besøk til hagebruksskolen i Aurland.
Økonomi
De seinere åras kurs har hatt en omsetning på ca. 165- 170 000 kr. Av inntekter kommer ca 50’ kr fra deltakeravgifter. Videre har kurset mottatt støtte fra følgende kilder; Statens Landbruksforvaltning/Fylkesmannen/kommunen – 100’ kr fra SMIL midler /spesielle miljøtiltak i landbruket -, 13’ kr fra Nedre Eiker kommune og 2’ kr fra Studieforbundet natur og miljø.
Vesentlige utgiftsposter (tall fra 2012) er kost (nær 30’), leie av Solsetra leirsted (26’), lønns – og administrasjonsutgifter hos Naturvernforbundet i Buskerud (ett månedsverk – 55’) samt øvrige utgifter knytta til materiell, reise og leie av utstyr. NiB leier slåttearealet av grunneierne for kr 15 000 til gjennomføring av aktivitetene.
Det er lagt inn en dugnadsandel i budsjettet, på 10’ kr. Denne brukes på dugnads-gjengen, som utgjør inntil 30 personer. Anslått dugnadstid er minimum 500 timer. I tillegg kommer dugnader utenom kurset.
De 3 siste åra har også NiB fått tilført noe ekstra midler fra Fylkesmannen v/mijøvernavdelingen/DN til arbeid ved Ryghsetra, og generelt med slåttemarker. I 2011 ble det gjennomført en slåttemarkssamling i forkant av slåttekurset, med totalt 50 personer til stede. I oktober 2012 planlegges det også en fagsamling for medhjelpere og andre.
NiB har også mottatt noe støtte utover vanlig drift av slåttekurset:
– 21. mai 1996 mottok NiB Finsefondets miljøstipend 1996, på 100.000 kr. I begrunnelsen het det bl.a. følgende: ”Finsefondet ønsker med tildelingen å honorere Naturvernforbundet i Buskerud fordi de registrerer verdifulle eng- og beiteområder og driver praktisk feltarbeid på Ryghsetra i Nedre Eiker. Gjennom arbeidet har de synliggjort en av Sør-Norges mest interessante enger og lagt grunnlaget for registrering av andre verdifulle områder.” Prisen ble overrakt av daværende statsminister Kåre Willoch.
– I 2006 mottok NiB 25 000 kr fra Sparebanken Øst. Dette ble brukt til innkjøp av en ny 2-hjuls Agria slåmaskin.
– Fra Eckbos Legater mottok NiB i 2010 kr 15 000 i støtte til opprusting av bakstehuset (maling og ny pipe).
Framtida – fortsatt kurs
NiB ønsker fortsatt å bidra til arbeidet med fortsatt skjøtsel av slåtteenga ved Ryghsetra. Så lenge det er tilgang på kursdeltakere, vil dette være den naturlige formen å gjennomføre skjøtselen.
Tilbakemelding fra deltaker 2012:
”Har vært plenty mer med slåttearbeid for meg denne sommeren/høsten – vi i Dokkadeltaet våtmarkssenteret har bl.a. arrangert vårt eget slåttekurs, og jeg brukte masser av erfaringene fra Ryghsetra og den fantastiske organiseringen av opplegget der.”
Gjennomføringen av slåttekurset og betinger et godt samarbeid med framtidige eiere av eiendommen, samt at de økonomiske betingelsene i form av økonomisk støtte videreføres.
NiB vil dog ikke kunne binde seg til en langsiktig flerårig avtale, da vår innsats er avhengig av veldig mange faktorer. Vår viktigste ressurs er staben på nær 30 medhjelpere, hvorav mange har bidratt under 18-19 år! Det vil er/vil være et behov for en viss fornying på medhjelpersida, og dette er en prosess som allerede er i gang. Oftest hentes nye medhjelpere blant deltakerne under kurset.
Det viktigste bidraget fra framtidigere eiere vil være at NiB ikke står ansvarlig for gjennomføringen av (alle) aktiviteter etter gjennomføringen av slåttekurset. Dette gjelder pressing av høy, nedtaking av hesjetråd og staur, samt arbeid som må gjøres ved gjennomføring av beite. NiB vil bidra positivt til en dialog om dette.
Fiskum september 2012
